Et innsprøytningssystem sprøyter inn en nøyaktig kalibrert drivstoffsprut inn i eller nær motorens forbrenningskamre, akkurat når det er nødvendig. Drivstoffinnsprøytningssystemet i bensindrevne biler er som oftest indirekte, bensin sprøytes inn i innløpsmanifold eller innløpsporten i stedet for direkte inn i forbrenningskamrene. Dette sikrer at drivstoffet er godt blandet med luften før det kommer inn i kammeret. I dagens dieselmotorer benyttes innsprøytningsdyse diesel direkte inn i sylinderen fylt med komprimert luft. Tidligere ble innsprøtyingsdyse diesel brukt indirekte der dieseldrivstoffet sprøytes inn i det spesialformede forforbrenningskammeret som har en smal passasje som forbinder det med sylinderhodet. Kun luft trekkes inn i sylinderen. Den varmes opp så mye ved kompresjon at forstøvet drivstoff som injiseres på slutten av kompresjonsslaget selvantenner.
Innsprøytningsdysen som drivstoffet sprøytes gjennom er skrudd med dysen først, inn i enten inntaksmanifold eller sylinderhodet og er vinklet slik at sprayen av drivstoff skytes mot innløpsventilen. Det første systemet bruker kontinuerlig injeksjon der drivstoffet sprutes inn i innløpsporten hele tiden motoren går. Innsprøytningsdysen fungerer ganske enkelt som en spraydyse for å bryte opp drivstoffet til en fin spray - den kontrollerer faktisk ikke drivstoffstrømmen. Mengden drivstoff som sprøytes økes eller reduseres av en mekanisk eller elektrisk kontrollenhet. Det andre populære systemet er tidsstyrt injeksjon ('pulsed injection') hvor drivstoffet leveres i støt for å falle sammen med induksjonsslaget til sylinderen. I likhet med det første systemet kan dette også styres mekaniske eller elektronisk. Innsprøytningssystemene vi har i dag styres stort sett elektronisk (EFi).
Symptomer på defekt innsprøytningsdyse kan være at motoren går utenfor normale turtallsgange og kanskje kveles, vibrasjon og feiltenning som fører til brudd i akselerasjon. I tillegg kan det føre til for høyt drivstofforbruk og utslipp og dessuten drivtofflekkasje med tilhørende lukt. En innsprøytningsdyse kan i noen tilfeller renses for å forlenge levetiden.
* Japsedeler.no sjekker at del er kompatibel med kjøretøy før utsendelse.
Forbrenning, også kjent som drivstofforbrenning, er den grunnleggende kjemiske prosessen med å frigjøre energi fra en drivstoff- og luftblanding. I en forbrenningsmotor (ICE) oppstår antenningen og forbrenningen av drivstoffet i selve motoren. Motoren konverterer deretter delvis energien fra forbrenningen til arbeid. Motoren består av en fast sylinder og et stempel i bevegelse. De ekspanderende forbrenningsgassene skyver stempelet, som igjen roterer veivakselen. Til slutt, gjennom et system med gir i drivverket, driver denne bevegelsen kjøretøyets hjul.
Det er to typer forbrenningsmotorer som for tiden er i produksjon: gnisttenning bensinmotor og kompresjon tenning dieselmotor. De fleste av disse er firetakts syklusmotorer, noe som betyr at fire stempel slag er nødvendig for å fullføre en syklus. Syklusen inkluderer fire forskjellige prosesser: inntak, kompresjon, forbrenning og kraftslag og eksos. Gnisttenning bensin og kompresjon tenning dieselmotorer er forskjellige i hvordan de leverer og antenner drivstoffet. I en gnisttennemotor blandes drivstoffet med luft og deretter føres inn i sylinderen under inntaksprosessen. Etter at stempelet komprimerer drivstoff-luftblandingen, antenner gnisten den og forårsaker forbrenning. Utvidelsen av forbrenningsgassene skyver stempelet under kraftslag. I en dieselmotor blir bare luft innført i motoren og deretter komprimert. Dieselmotorer sprøyter deretter drivstoffet inn i den varme trykkluften med en passende, målt hastighet, og får det til å antennes.
I løpet av de siste 30 årene har forskning og utvikling hjulpet produsenter med å redusere ICE-utslipp av kriterier forurensende stoffer, som nitrogenoksider (NOx) og partikler (PM) med mer enn 99% for å overholde EPA-utslippsstandardene. Forskning har også ført til forbedringer i ICE-ytelse (hestekrefter og 0-60 mph akselerasjonstid) og effektivitet, og hjelper produsenter med å opprettholde eller øke drivstofføkonomien. Hybride elektriske kjøretøy drives av en forbrenningsmotor og en elektrisk motor som bruker energi lagret i batterier. Et hybrid elektrisk kjøretøy kan ikke kobles til for å lade batteriet. I stedet lades batteriet ved regenerativ bremsing og forbrenningsmotoren. Den ekstra kraften som tilbys av den elektriske motoren, kan potensielt tillate en mindre motor. Batteriet kan også drive hjelpelaster og redusere tomgang på tomgang når det stoppes. Sammen resulterer disse funksjonene i bedre drivstofføkonomi uten å ofre ytelsen. Hele-elektriske kjøretøyer (EV), også referert til som batteri-elektriske kjøretøyer, har en elektrisk motor i stedet for en forbrenningsmotor. Kjøretøyet bruker en stor trekkraftbatteripakke for å drive elektrisk motor og må kobles til et stikkontakt eller ladeutstyr, også kalt elektrisk kjøretøyforsyningsutstyr (EVSE).
Paypal / Visa / Kredittkort
Passer:*