Ettersom utslippskravene blir stadig strengere, bruker dieselmotorer en EGR-ventil for å redusere NOx-utslipp og en DPF for å fjerne sot fra dieseleksos. For å opprettholde ytelsen må en DPF tømmes regelmessig. Dette gjøres vanligvis passivt i en prosess som kalles 'regenerering': når eksos-temperaturen er høy nok, på motorveier eller raske A-veier. Mange biler får ikke riktig bruk for passiv regenerering til å fungere, slik at bilprodusenter bygger inn 'aktiv' regenerering der programvaren for motorstyring oppdager at filteret blokkeres og injiserer ekstra drivstoff i motoren for å øke eksos temperaturen og utløse DPF rens regenerering.
Om man får et varsellys som viser at filteret er blokkert, bør det være mulig å fullføre en aktiv DPF rens regenereringssyklus og fjerne varsellyset ved å følge instruksjonene for dette. I de fleste tilfeller er det bare kort tid mellom at DPF blir delvis blokkert og den blir så blokkert at den trenger manuell regenerering. Om man ignorerer et DPF-varsellys og fortsetter å kjøre i et relativt tregt stopp / start-mønster, vil sot bygge seg opp. De fleste DPF filter er montert nær motoren der eksosen er varmest, slik at passiv regenerering er mer sannsynlig. Men noen biler bruker en annen type DPF filter som trenger et tilsetningsstoff for å senke antenningstemperaturen til sotpartiklene, slik at DPF rens regenerering kan skje ved en lavere temperatur.
Det finnes flere DPF sensorer som er viktige for at systemet skal fungere. Eksos sensor partikkelfilter differensialtrykk er vanligvis montert i motorrommet for å beskytte den mot varme. En slik DPF sensor er koblet til motorstyringsenheten (ECU) med en elektrisk kontakt og koblet til DPF via to silisiumslanger. Den ene slangen kobles før (oppstrøms) DPF, den andre kobles etter (nedstrøms) filteret. Ved å måle og sammenligne trykkforskjellen til avgassen før og etter filteret, kan DPF sensor estimere mengden DPM som er fanget i filteret og signalisere PCM for å starte DPF-regenereringsprosessen. Når dieselpartikler blokkerer en eller begge av disse luftveiene til en slik DPF sensor, kan sensoren ikke lenger bestemme trykkendringer nøyaktig, noe som kan føre til katastrofal skade på et DPF filter og til slutt motoren. Feilkoder som er vanlige er P2452 , P2453 , P2454 og P2455. Når ikke regeneringen ikke blir satt i gang skikkelig kan man se tegn som dårlig motorytelse, høyt drivstofforbruk, høye motor- og girtemperaturer og øk sort røyk / sot fra eksosen. Kontrollyset i dashbordet kan ogs lyse. I dieselmotorer brukes også eksos sensor temperatur partikkefilter til å overvåke temperaturen på dieselpartikkelfilteret (DPF). Hovedformålet her er å tilse at temperaturen som kreves for selvrensing (regenerering) av partikkelfilteret oppnås.
* Japsedeler.no sjekker at del er kompatibel med kjøretøy før utsendelse.
Ettersom utslippskravene blir stadig strengere, bruker dieselmotorer en EGR-ventil for å redusere NOx-utslipp og en DPF for å fjerne sot fra dieseleksos. For å opprettholde ytelsen må en DPF tømmes regelmessig. Dette gjøres vanligvis passivt i en prosess som kalles 'regenerering': når eksos-temperaturen er høy nok, på motorveier eller raske A-veier. Mange biler får ikke riktig bruk for passiv regenerering til å fungere, slik at bilprodusenter bygger inn 'aktiv' regenerering der programvaren for motorstyring oppdager at filteret blokkeres og injiserer ekstra drivstoff i motoren for å øke eksos temperaturen og utløse DPF rens regenerering.
Om man får et varsellys som viser at filteret er blokkert, bør det være mulig å fullføre en aktiv DPF rens regenereringssyklus og fjerne varsellyset ved å følge instruksjonene for dette. I de fleste tilfeller er det bare kort tid mellom at DPF blir delvis blokkert og den blir så blokkert at den trenger manuell regenerering. Om man ignorerer et DPF-varsellys og fortsetter å kjøre i et relativt tregt stopp / start-mønster, vil sot bygge seg opp. De fleste DPF filter er montert nær motoren der eksosen er varmest, slik at passiv regenerering er mer sannsynlig. Men noen biler bruker en annen type DPF filter som trenger et tilsetningsstoff for å senke antenningstemperaturen til sotpartiklene, slik at DPF rens regenerering kan skje ved en lavere temperatur.
Det finnes flere DPF sensorer som er viktige for at systemet skal fungere. Eksos sensor partikkelfilter differensialtrykk er vanligvis montert i motorrommet for å beskytte den mot varme. En slik DPF sensor er koblet til motorstyringsenheten (ECU) med en elektrisk kontakt og koblet til DPF via to silisiumslanger. Den ene slangen kobles før (oppstrøms) DPF, den andre kobles etter (nedstrøms) filteret. Ved å måle og sammenligne trykkforskjellen til avgassen før og etter filteret, kan DPF sensor estimere mengden DPM som er fanget i filteret og signalisere PCM for å starte DPF-regenereringsprosessen. Når dieselpartikler blokkerer en eller begge av disse luftveiene til en slik DPF sensor, kan sensoren ikke lenger bestemme trykkendringer nøyaktig, noe som kan føre til katastrofal skade på et DPF filter og til slutt motoren. Feilkoder som er vanlige er P2452 , P2453 , P2454 og P2455. Når ikke regeneringen ikke blir satt i gang skikkelig kan man se tegn som dårlig motorytelse, høyt drivstofforbruk, høye motor- og girtemperaturer og øk sort røyk / sot fra eksosen. Kontrollyset i dashbordet kan ogs lyse. I dieselmotorer brukes også eksos sensor temperatur partikkefilter til å overvåke temperaturen på dieselpartikkelfilteret (DPF). Hovedformålet her er å tilse at temperaturen som kreves for selvrensing (regenerering) av partikkelfilteret oppnås.