Det er to hovedtyper av HMTL tagger. Den logiske taggen representerer et dokuments struktur og mening, med bare en foreslått oversettelse for deres utseende som følges eller ikke følges av ulike nettlesere under ulike system konfigurasjoner. De fysiske taggene representerer spesifikke visuelle effekter som er forsøkt blitt reprodusert på en presis måte, og ikke bære med seg noen bibetydning i forhold til deres semantiske betyning.

Den originale implentasjonen av HTML inneholder omtrent utelukkende logiske tagger, i samstemmighet med HTML filosofien om at det var et strukturelt språk framfor et skjerm-layout utseende. Noen få fysiske tagger slapp gjennom selv den gang (som <B> for uthevet teksttype). Da HTML ble forøket ved nettleseren utviklere Netscape og Microsoft, ble et større antall av fysiske tagger lagt til, men svært liten forøkning av de logiske taggene. HTML 4.0 standarden, og nå HTML 5.0 under utvikling, forsøker å avhjelpe denne balansen ved å introdusere noen nye logiske tagger og deklarere noen av de fysiske taggene og attributtene som "utgått" til fordel for stilsett.

HTML stil rdågivere har gitt mange og motstridende råd om hvorvidt man bør foretrekke bruken av logiske eller fysiske tagger. Hardbarkede purister bruker kanskje ikke bare logiske tagger hele tiden, mens noen grafiske designere anbefaler å benytte utelukkende fysiske tagger (da de logiske har tendenser tili å bli gjengitt på mange ulike måter, noe som skape bekymringer hos de med logisk tankesett). Jeg følger heller ikke noen av de rigide standardene, snarere, så støtter jeg å bruke hva tagg det måtte være som gir mening i den aktuelle applikasjonen. Nå til dags, så bryter ikke disse konfliktene ut så ofte, da mange av de nye generasjonene med utviklere, enten logiske- eller grafiske orienterte, har lært seg å bruke Cascading Stylesheets for å holde HTML delen ren og enkel, og med presentasjonen adskilt in stilsettet.

Prøv å benytte de logiske oppbygningene når de måtte passe med meningen du forsøker å formidle. Når du vil ha en overskrift på toppen av siden, så er <H1> taggen et godt valg. Alternativet med å benytte en fysisk<FONT SIZE="+3"> tagg har den negative effekten med å ikke logisk ha betydning som overskrift; et hvert program som forsøker å lage en strukturelt omriss fra dokumentet ditt ut i fra overskriftene, vil bli frustrert når du ikke markerer dem som det. En tekst-modus nettleser som Lynx, og et leseprogram for blinde, har kanskje sin egen måte å signalisere en overskrift på for brukerne sine, og dette vil ikke være operativt på dokumentet ditt når du signaliserer at ved en skrift type forandring er dette meningsløst på de andre enhetene.

Det er en rekke logiske tagger som har spesifikke meninger som kanskje kan være nyttige for deg.<CITE> er brukt for å omgi tittelen på et prosjekt i det det blir sitert (normalt gjengitt i skråskrift).<EM> benevner uthevet tekst, og <STRONG> benevner forsterket tekst, vanligvis gjengitt i respektivt skråskrift og uthevning. Fordelen med å benytte logiske framfor fysiske tagger i disse tilfellene er at meningen blir mer presist formidlet. Det faktumet at volum-mengde nettleserne faktisk for øyeblikket ikke gjør noe med disse distinksjonene er ingen grunn til å la dem skli vekk; annen programvare kan likevel dra fordel av dem når de indekserer eller abstrakterer dine dokumenter. For å ikke snakke om stilsett: En site full med hard-kodet fysisk markeringsspråk vil være mye vanskeligere å konvertere til stilsett bruk enn en site med ren, enkel logisk struktur.

Hvis du forstår ut fra den grafisk-kunsteriske mentaliteten som krever pixel-perfekt kontroll over gjengivelsen av din site, vil du være i stand til å få fram siten din sin mening på en enkel, plattform-uavhengig måte. Bruk å ikke kvele det logiske i HTML ved å unngå de logiske taggene bare fordi du ikke liker slik noen av dem fremstår i noen nettlesere. For eksempel, noen designere liker ikke hvordan avsnitt blir gjengitt, så de benytter et linjeskift etterfult av en tomt grafisk element for å forsøke neste linje. Denne typen ting er generelt sett ikke en god ide, da det er sannsynlig å bli degradert i andre typer systemer (som ren tekst lesning) og stille i skyggen strukturen av dokumentet ditt for indeksering roboter. Lær deg hvordan å bruke stilsett, og du kan dermed definere utseendet til de logiske elementene på sidene dine på en mye mer fleksibel måte enn du noen gang ville klart med fysisk markeringsspråk.

Når du vil oppnå spesielle visuelle effekter som ikke passer inn med de strukturelle meningene med de mange logiske taggene, så er de fysiske taggene en bedre måte å gjøre det på enn å misbruket de logiske taggene for en mening som ikke er tilsiktet. Dermed, om du bestemmer deg for å sette all teksten i body taggen med uthevet skrift, bare fordi det ser bedre ut for deg på den måten, benytt <B> taggen istedet for <STRONG> taggen da "forsterke vektlegging" ikke er den semantiske bibetydningen her. Det vil fremstå på samme måten i masse-utgivelses nettleserne, men kanskje du har spart en blind person som bruker en audio nettleser fra å høre hele dokumentet ditt bli opplest i en høy stemmetone (en passende gjengivelse av forsterket vektlegging, men ikke en passende gjengivelse for rene visuelle effekten av uthevet skrifttype). Om du vil ha all teksten din i en større skrift, bruk <FONT SIZE="+1"> istedet for <H4>, siden du ikke mente å implisere at all teksten din faktisk er en "overskrift".

Ikke misbruk logiske tagger. Ha i minne deres faktiske betydninger, ikke bare deres visuelle effekter i den spesifikke nettleser (som kan variere i andre nettlesere). Betydningen av <UL> er ikke "start denne teksten"; det betyr "det som følger etter er en nummerert liste", og det faktumet at noen nettlesere starter det er vilkårlig. (Tidlige utgaver av WEBTV startet ikke <UL>; listinger!) Ved HTML spesifikasjonene, er det eneste passende innholdet for <UL> er <LI> enheter, så gjengivelsen av lister som ikke følger denne syntaksen er udefinerbar; en vanlig mottagelig nettleser kan forkaste hele innholdet av den seksjonen av dokumentet ditt. Det er dårlig oppsett og bero på noen nettleseres oppførsel når de kjører mot den logiske meningen av en tagg. Du kommer bare til å forvirre ethvert program som faktisk forsøker å tolke meningen bak dokumentet ditt istedet for bare selve utseendet, og du vil få det vanskelig med å konvertere dokumentene dine for nye oppfinnelser som stilsett.

Uheldigvis, for de av dere som benytter WYSIWYG editorer som DreamWeaver, eller lar andre program som Microsoft Word eller Microsoft Publisher prese ut HTML, vet dere nok ikke disse programmene genererer fysiske tagger, korrekt oppsatt logiske tagger, eller misbruker logiske tagger. Sannsynligvis vil koden som slike editorer genererer ikke bli god som en logisk presentasjon av innholdet ditt, da det blir generert i samsvar med en grafisk layout istedet for en logisk struktur. Enda større grunn til å bruke HTML syntaks og skrive dine sider for hånd i en ASCII editor !

Artikkelen over var opprinnelig skrevet i 1990-årene, med noen få stykkevise revisjoner og oppdateringer i etterkant. Den mer moderne HTML 5 Web (fra 2015) håndterer nå enda flere utfordringer som blir navngitt med bindestrek slik at de kommer i konflikt med nåværende og framtidige "standard" HTML tagger.