September 2006 var en vanskelig måned for George W. Bush.

Tilbake i 2004, hadde en av de anholdte på Guantanamo, Salim Ahmed Hamdan fremsett et ønske om et skriftlig habeas corpus i det han argumenterte med at den militære domstolen som var kalt sammen for å prøve hans sak var illegal. I 2006 hadde saken hans kommet seg oppover til USA's høyesterett, og i 2006, gikk retten med på dettei det de fremholdt at president Bush ikke hadde autoritet til å sette opp krigs forbryter tribunalet og finne spesial militær komminisjon illegal under både militær love og Geneve konvensjonen.

Så Bush gikk til Kongressen for å skaffe seg autoriteten han trengte: En lov som kunne:

En lov kalt Militær komisjonens akt av 2006

Alt gikk greit sammen inntil John McCain avvikte på tortur delen

John McCain er en

• Senator i USA
• Konservativ
• Rebublikaner
• Vietnam veteran
• Tidligere krigsfange (POW)

og var torturert av Nord Vietnameserne når han var i fangenskap.

Så da John McCain sa at kanskje ikke USA's regjering burde torturere folk, hadde han noe troverdighet på emne, og det å bli angrepet direkte av Bush som en feiging, sviker, liberal, eller "myk når det gjaldt terror" virket ikke som en sak.

Geoffrey Nunberg er en lingvistiker-han studerer måten folk snakker og bruker språk. Om du hører på NPR, har du sannynligvis høre på noen av hans kommentarer. Han har utgitt en ny bok Talking Right: How Conservatives Turned Liberalism into a Tax-Raising, Latte-Drinking, Sushi-Eating, Volvo-Driving, New York Times-Reading, Body-Piercing, Hollywood-Loving, Left-Wing Freak Show

Generelt sagt, hans teser er at i løpet av det siste halve århundret, så har konservative fanget det politiske debatt språket i USA. De har vendt ordene til sin egen fordel, forandret meningen til noen av ordene, og utnyttet de skiftende betydningene av andre. De har manipulert språk slik at, for eksempel, liberal har blitt en term for hån, og bare Republikanere kan ha verdier.

Og det har fungert. Republikanerne kontrollerer nå mye av den regjeringen og "verdi-velgere" ble sitert som en avgjørende faktor i 2004 valgene.

Jeg likte Nunberg's bok. Den fikk fram adskillig skolekunnskap, og forskning, og innsikt. Med det viser seg at lingvistiske analyser ikke er så vanskelige å utføre. Om du leser denne boken, og hører etter, kan du spille den samtidig hjemme.

Jeg fant ut dette en lørdags ettermiddag i september 2006. Jeg lyttet til vår lokale radio stasjon, WTKK Boston. Jeg fikk ikke med navnet på verten, men det var sannsynligvis Monica Crowley.-det hørtes ut som henne, og hun har denne Time slo programmet

Siden republikanerne ikke kunne angripe John McCain direkte, så overlot de til andre å selge tortur til det amerikanske folket, og Crowley var klar for utfordringen. Tortur er hardt å selge, selv for radio snakk, og Crowley var eksepsjonelt skingrende den dagen - en kant av desperasjon brøt muligens gjennom hennes sedvanlige innbilske selvgodhet.

Jeg var nysjerrig på å se hvordan Crowley ville gjøre dette, hvilke argumenter hun ville komme med til forsvar for tortur. Jeg lyttet, og jeg hørte, og -hva vet du- hun engasjerte seg i akkurat den type lingvistisk manipulasjon som Nunberg beskriver i sin bok.

Først av alt, hun angrep ikke McCain heller. Å angripe McCain ville ha gjort hele saken mer spesifikk, for fokursert, for personlig. McCain ble torturert; nå går han i mot tortur. Å angripe ham ved navn ville fått lytteren til å ta siden til hans torturer-til syvende og sist ville det bedt lytteren til å bli hans torturer.

I stedet, så rettet hun angrepet mot de som var i mot Militær kommisjonens akt. Passende nok ble de ikke navngitt, de som var motstandere kunne bli varslet om straffetiltak-deres dømmekraft ble betvilt; motivene deres anklaget for tillitsbrudd. I beste fall, de som er mot blir helt klart definert som dem, i motsetning til John McCain som simpelt hen bare kunne være en av oss.

Deretter, argumenterte Crowley med at terroristene og opprørerne som angriper oss og dreper våre folk ikke bryr seg om hvorvidt de bruker tortur eller ikke. Det også selv om vi ikke torturerer folk, terroristene vil fortsette å drepe, og det er tåpelig av oss å tenke annerledes.

Det er ingen lingvistiske triks her; dette er bare en vanlig stråmanns argument. Ingen tenker eller argumenterer at dersom vi bare stopper å torturere folk så ville terroristene slutte å angripe oss. Terroristene angrep oss før Bush innførte tortur som en ofisiell amerikansk politikk, og terrorister vil utvilsomt fortsette å angripe oss etter at Bush og hans politikk er borte.

De praktiske grunnene å gå bort fra tortur er

Så Crowley stopper ikke her. Hun gikk rett inn i hodet til motstanderne sine, og forklarte hvorfor de er så imot tortur. Disse folkene er i mot tortur, forklarte hun, fordi å være mot tortur får dem til å føle seg bedre. De er ulykkelige for de de sitter fast i å kjempe en krig de ikke vil være i, og det får dem til å følge seg bedre å få være i stand til å si at vi ikke torturer folk.

Dette var kjernen i hennes angrep, og hun stakk kniven inn og vred om. Det er vanskelig å formidle forakten som dryppet fra stemmen hennes i det hun kom med dette argumentet; hennes hånlige, sarkastiske tone; forakten hun uttrykte for de som var i mot, bare så de kunne føle seg bedre.

Det er en brilliant taktikk. Jeg vet ikke om disse tingene kommer til henne naturlig, eller om hun har representanter som finner ut av det og prøver det før hun sier det på luften. Uansett er det basert på en lingvistisk håndverk.

På en måte, er den eneste grunnen til at noen gjør noe at de føler seg bedre

Slik sett, å føle seg bedre er hovedsaklig et synonym for å ville, og det å si at noen gjør noe fordi det får dem til å føle seg bedre er nært sagt unødvendig gjentakelse.

Men Crowley tar det å føle seg bedre og vrir på det, med forakt og hån, for å antyde at det er noe hånlig, villedende, fjollete, når det gjelder dette spesielle ønsket hos noen amerikanere å få dem til føle seg bedre ved å ikke torturere folk. Den lingvistiske ferdigheten fungerer fordi å føle seg bedre utrykker et spekter av betydninger i vårt språk, fra tautologien, beskrevet ovenfor, til fysiske kondisjoner ("Du vil føle deg bedre når du får hvilt deg litt"), til etiske bedømmelser ("Jeg har det bedre med meg selv når jeg behandler andre bra.") til barnas emosjoner ("Mamma vil gi det et kyss og få det til å føle seg bedre").

Crowley ville kanskje sammenlikne de som er i mot tortur med dyrerett forkjempere som "liberalisere" husdyr, eller, enda verre, radikale miljøvern forkjempere som brodder trær-folk som gjør tåpelige eller farlige ting fordi, i deres hode, så løfter det dem opp på et høyere moralsk plan. Eller kanskje hun ville sammenlikne dem med små barn, som søker balsam for deres sårede følelser.

Og så kan lytterne hennes slappe av, trygge på at det ikke er noe i denne motstanden mot tortur-i det minste, ingenting som de trenger å bekymre seg over. Det er bare noen mennesker som ønsker å føle seg bedre.

lytter til vår lokale radio stasjon
i håp om å skjønne hvorfor vårt land har sporet av
angripe McCain direkte
og det var McCain som stod i veien for dem; Demokratene rullet omtrent rundt på denne saken. Demokratene forsøkte ikke, for eksempel, å filleriste Militær komisjonens akt, selv om de kunne gjort det.

Til slutt, så rullet McCain rundt, også. Etter å ha stelt i stand et stort show ved hans motstand mot tortur, gikk han med på "kompromiss" som etterlot tortur provisjoner på regningen.

lingvistiske triks
Det er triksing her på en annen måte, fordi Crowley setter vår bruk av tortur opp mot terroristenes bruk av drap. Terrorister har drept mange mennesker, og noen ganger vanærer de likene og publiserer videoene på internett, men jeg har ikke hørt om mye tortur og misbehandling i terroristenes hender.
føles bedre enn å sulte
eller ikke , som kanskje kan være tilfellet