Herman Hollerith var en Columbia uteksaminert og lmottok senere en Columbia doktorgrad for hans 1890 folketellingsarbeid.

Bilde: IBM.

Bildet viser Herman Hollerith's 1890 tabuleringsmaskinen (bilde fra IBM; KLIKK her for et fargebilde). Resultatet av en tabuleringsmaskin er vist på de klokke lignende nummersifrene. En sorteringsmaskin er til høyre. På bordplaten under nummerskivene er det en tegnemaskin hullkortlager (forklart under) til venstre og kortlesestasjonen ("klemme") til høyre, i hvilken metall stifter går gjennom huller, i det de skaper kontakt med borehull av merkur, og fullfører en elektrisk krets. Alle de aparatene blir matet manuelt, et kort av gangen, men tabuleringsmaskinene og sorteringsmaskine er elektrisk koplet.

Bilder: [103]; KLIKK for å forstørre.

Fra venstre til høyre: Kretsslutningsklemmen ("kort leser"); diagram av klemmer; manuell innsetting av kort inn i en sorterings avdeling som blir åpnet automatisk basert på verdiene som blir innhullet i kortet; telling av dagens resultat. "Hver fullførte krets får en elektromagnet til å videreføre en nummerskive med et tall. Tabuleringsmaskinens 40 sifre sørget for at svar på flere spørsmål kunne bli tatt med samtidig. Når alt kommer til alt, summen av hvert siffer ble registrert manuelt og nummerskiven tilbakestilt til null [103]."

Innretningen arbeider usvikelig ved kverningen av varene, men blir slåes ned på grunn av farten.
 –Den elektriske ingeniøren,   11 Nov 1891.   

1890 tabuleringsmaskinen var i stand til å telle. Påfølgende modeller, utviklet av Hollerith selv, var også i stand til å addere, og dermed utvide deres rekkevidde i regnskap, lagerføring, og frakt anvendelser. Mellom 1902 og 1905, utviklet også Hollerith en automatisk kortmater og en metode for å lese kort i bevegelse og falt ned på et standard kort format. I 1928, produserte IBM deres første tabuleringsmaskinen (Type IV) med kapasitet for både addisjon og subtraksjon.

---

Til venstre: Hulltakings tegnemaskinen i drift. Operatøren holder stylusen over malen. Kortet er i hulltakingsmaskinen over malen. Til høyre: Etter at det er laget hull i kortene, blir de matet inn i Hollerith tabuleringsmaskiner.

---

Over: En hullkort mal fra en tegnemaskin hulltaker brukt i den amerikanske folketellingen av 1890 (bilde: US Library of Congress). Legg merke til at det er 12 rader (som i moderne hulltaker kort), av hvilket kun de 10 nederste ble benyttet, og bare 20 kolonner; den bøyde formen er grunnet tegnemaskinens mekanisme, og tidlige ergonomiske apparater som tillot operatører å hulltake 500 kort per dag med god nøyaktighet og minimal fysisk anstrengelse (sammenliknet med den håndholdte "tog konduktør" hulltakingsmaskinen som ble brukt under tidigere forsøk, som kunne føre til nærmest lammelse med forlenget bruk -- carpal tunnel syndrom startet ikke med PCer! -- og med hvilket korrekt plassering av hullene var problematisk). Operatøren av hulltakings tegnemaskinen plasserte en stylus over det ønskede hullet i malen og presset det til å slå inn et hull i den korresponderende posisjonen til det rektangulære kortet. Malen has områder avmarkert off for ulike demografiske kategorier.

---

Over: "Lesebrettet" for a kort det er lagt hull i fra 1890 folketellingen (kortene selv var tomme; dette er som "dekoderringen" for hullene, som selv trenger et sekund med "dekoderring" to omsette de alfanummeriske koder). Kort hadde et enkelt hjørne kuttet diagonalt for å beskytte mot oppside ned og/eller baklengs kort som kanskje ikke kunne bli oppdaget på andre måter pg lesebrettet hadde det samme oppkuttingen av åpenbare årsaker (bilde fra [69]). Kortet måler 3.25 ganger 7.375 inches, samme størrelsen som den amerikanske papirpengeseddelen fra 1887 fordi Hollerith brukte skattemyndighetens beholdere som kort esker (bilde er ikke riktig størrelse, men i samme skala):

De amerikanske pengesedlene ble redusert i størrelse med 20% til de nåvårende størrelsene i 1928:

Når man benyttet runde hull, nådde kort kolonne tettheten til slutt 45 forutgående for 1928 80-kolonnens rektangulære-trykk standard. Her er den moderne (eller i det minste, den endelige) standarden, hjørnekuttet, 80-kolonner allminnelig formåls IBM hullkortet, introdusert i 1928, og populært kjent som "IBM kort":

Hull i 80-kolonne kortet er rektangulære, heller enn runde som i tidligere modeller. De ti radene i bunnen er merket med siffer; de to øverste radene er umerket og er benyttet i alfanummeriske tegn kode først standardlisert (av IBM) i 1931 som BCDIC, en 40-tegnsett som inkluderer siffer, store bakstav i den første A-Z, mellomrom, minus teng, stjerne, og ogtegnet [52], endelig utvidet til en vid familie av 256-tegn utvidet BCDIC (EBCDIC) koder, IBM's Country Extended Code Pages. Denne typen kort var en hovedstøtte for data prosessering og databehandling fra 1928 og gjennom 1980 årene og var fremdeles i bruk i stemmemaskiner gjennom det amerikanske predisentvalget i 2000, i hvilket de ble diskredittert da antallet av avgjørende stemmeselder kanskje kan ha vært færre enn de tvilsomme-hullkortene og derfor bestridte stemmesedlene (vi får aldri vite det, ettersom de ikke ble talt). Til tross for at de dårlige lagde hullkortene ble slik hovedsaklig grunnet dårlig vedlikeholdte maskiner (mange av dem var mer enn 40 år), most besluttet de fleste lokalene å erstatte hullkort teknologien med noe mer moderne, som optiske scannere. Hvor vidt den nye teknologien er mer pålitelig, nøyaktig, kostnads effektiv, holdbar, og motstandsdyktig mot svindel og tukling er en annen sak, men det er tydeligvis ingen vei tilbake.