Columbia Universitetets datamaskin historie   

IBM's Kort programmerte kalkulator

IBM Card Programmed Calculator
IBM's Kort Programmerte Elektroniske Kalkulator Modell A1

Venstre til høyre: Type 941 lagrings enhet, Type 412-418 regnskaps maskin, type 605 Elektronisk Kalkulator, Type 527 høyhastighets punktslag. Bilde: IBM CPC Prinsipper for funksjon, 22-8686-3 (1954); KLIKK BILDE for forstørring.

Ved et IBM-sponset utregningsforum forum i 1946, og et ytterligere i 1947, beskrev Columbia professor Wallace Eckert sitt Watson laboratorium oppsett i hvilket "vi har for små avløser kalkulatorer som er eksperimentelle; en er bundet opp til en regnskaps maskin og en særegen kontrollboks for å drive en liten sekvens kalkulator med instruksjoner på hullkort" [105]1. I 1948 koblet folkene ved Northrop luftfartøyet sammen603 en kalkulator og en 405 regnskapsmaskin maskin (BILDE) på mye den samme måten [4,57]2 (det er ikke usannsynlig at de kjente til Eckert's oppsett3), i hvilket "sekvensen av utføringen er kontrollert av et sett med program kort matet gjennom 405. Disse kortene inneholder x eller siffer hullpunkt for å ta opp utvelgere for å kalle på de nødvendige overføringene, etc. Disse kortene kan også inneholde faktorene for å brukes i databehandling." Northrop kalte dette apparatet for deres "stakkar ENIAC" [4].

IBM Card Programmed Calculator
IBM*s kort programmerte kalkulator (1949)
I 1949 IBM ga ut et kommersielt produkt som kombinerte 604 kalkulatoren med 402 elektroniske regnskapsmaskin (eller 417) og et ekstern avløserminne for å forme Kort programmerings kalkulatoren (CPC), avbildet til venstre [57], som solgte 2500 enheter. Senere CPC modeller som Model A1 (1954) avbildet over erstattet forskjellige regnskaps maskiner (for eksempel 412, 418, 407) og Type 605 kalkulatoren. 605-baserte CPC modeller ble populært navngitt som CPC-II; dette var CPC konfigurasjonen ved Watson laboratoriumet som vist i Watson laboratoriumetet bildegalleriet.

CPC'en kunne huse større programmer enn 604 (eller 605) i seg selv, ved å ha dem lagret på hullkort; der av navnet. Faktisk, var det ingen grense på lengden til programmet. Det er unødvendig å nevne, at egenskapen til å programmere en kalkulator med en dekk av kortet istedet for å (bokstavelig talt) fastkable programmet til et panel var en heller betydningsfull utvikling. CPC'en var ikke, imidlertid, en ferdiglagret program datamaskin som 650 eller 701; det var en "eksternt programmert automatisk kalkulator," i betydningen at instruksjonene ble utført direkte fra kort. Det var mulig, imidlertid, å lagre opp til 10 instruksjoner i minnet og utføre dem gjentagende ganger i en løkke.

CPC enhetene kunne bli konfigurert i ulike kombinasjoer; eksempelvis null, en, eller ytterligere 941 lagrings enheter for den ønskede mengen minne. Her er de generelle spesifikasjonene for de fem modellene ("Typene"):

Type Lengde Bredde Høyde Amperer BTUs Merknader
412 75" 43" 2626 lb. 6.0A 5000 100 kort/minutt, alfanummerisk
418 75" 43" 2553 lb. 6.0A 5000 150 kort/minutt, kun nummerisk
527 40" 26" 785 lb. 3.2A 2190 Utregning av oppsummerte tegnhull.
605 53" 33" 1535 lb. 33.0A 19450 Kalkulator, lignende som 604.
941 32" 26" 585 lb. 1.6A 1290 Lagrer 16 10-siffer markerte numre.

Mens kort programmering var et stort gjennombrudd, var det litt annerledes enn det du kanskje tror. Ettersom feltet for instruksjon på kortet refererte til et "microprogram" på 604 eller 605 sitt stigerørskort, ville det samme dekket med kort produsert helt andre resultat med annerledes kablede stigerørskort; dermed var det ikke mulig å si hva et program gjorde bare ved å "lese" det. Innen noen få år, så snart allmennytte ferdiglagrede program datamaskiner som 650 og 701 ble tilgjengelig, kom programmings språk som SOAP og FORTRAN til syne som, faktisk, "sa hva de gjorde" (og vice versa!).
___________________

  1. Brennan [9] bekrefter: "...en eksperimentell modell av en rask aritmetisk prosessor, som Eckert knyttet til en regnskapsmaskin. Istedet for å bli programmert gjennom kabler på kontrollpanelet, ble maskinen kontrollert av hullpunktene på kort. Resultatet i form av en tidlig form for sekvensiell kalkulator som var forventet av IBM's berømte kort programmerte kalkulator."
  2. Bashe [4] sier at den originale Northrop apparatet var basert på en 601 men Grosch [57], who was involved in this episode (Bashe did not come to IBM until 1957), bekrefter at det var en 603.
  3. Northrop kan også ha deltatt på 1946 og '47 forumene. Uansett, Eckert's 1946 og '47 presentasjoner ble skrevet ut i fortsettelsen av de årene, som Northrop nærmest sikkert mottok. Northrop hadde deres egen presentasjon av dette emnet som ble skrevet ut i 1948 videreføringene (Referanse 3 under), hvor de annerkjente Eckert's tidligere arbeid. Eckert's "lille sekvens kalkulator" referanse [105]: refererer ikke til Aberdeen maskinene, men til to virkelige bruks, unike maskiner som ble bygget spesielt for Watson laboratoriumet, oppkalt Virginia og Nancy.
Referanser...
  1. IBM Card-Programmed Electronic Calculator Model A1 Using Machine Types 412-418, 605, and 941: Principles of Operation, International Business Machines: Third Edition, Form 22-8696-3 (1954).
  2. The Bashe [4], Pugh [40], and Grosch [57] books.
  3. Eckert, W.J., "Facilities of the Watson Scientific Computing Laboratory", Proceedings of the Research Forum, IBM, Endicott NY (1946), pp.75-80.
  4. Eckert, W.J., "The IBM Department of Pure Science and the Watson Scientific Computing Laboratory", Education Research Forum Proceedings, IBM, Endicott NY (1947)
  5. Fenn, George S. (Northrop Aircraft), "Programming and Using the Type 603-405 Combination Machine in the Solution of Differential Equations" in Grosch, H.R.J. (ed.), Proceedings of the Scientific Computation Forum, IBM (1948).
  6. Hamming, R.W., "A 101 Control Panel for Testing General Purpose CPC Cards", IBM Technical Newsletter, No.9, IBM, New York (Jan 1955), pp.53-55.
  7. Hurd, Cuthbert, "The IBM Card-Programmed Electronic Calculator", Proceedings, Scientific Computation Forum, IBM, New York (1949), pp.37-41.
  8. Krawitz, Eleanor, "The Watson Scientific Computing Laboratory: A Center for Scientific Research Using Calculating Machines", Columbia Engineering Quarterly (Nov 1949).
  9. MacMillan, Donald B., and Richard H. Stark, "'Floating Decimal' Calculation on the IBM Card Programmed Electronic Calculator", Mathematical Tables and Other Aids to Computation, Vol.5, No.34 (Apr 1951), pp.86-92.
  10. Pendery, D.W., "604 Wiring Chart for Multiply, Divide, and Square Root on the Card-Programmed Electronic Calculator", IBM Technical Newsletter, No.1, IBM, New York (1950).
  11. Sheldon, John W., and Liston Tatum, "The IBM Card-Programmed Electronic Calculator", Review of Electronic Digital Computers, Joint AIEE-IRE Computer Conference, American Institute of Electrical Engineers, New York (Feb 1952), pp.30-36.
  12. Verzuh, Frank M., "Description of THE M.I.T. CPC Board No. V, A 13- Digit Floating-Point Decimal Board", Report S-14, MIT Office of Statistical Services, Cambridge MA (25 Jun 1953), 17pp. Also similar Reports S-10 and S-14.
  13. Woodbury, William W., "The 603-405 Computer", Proceedings of a Second Sysmposium on Large-Scale Digital Calculating Machinery, Annals of the Computation Laboratory of Harvard University, Vol.26, Harvard University Press (1951), pp.316-320.
  14. IBM Scientific Computing Forum Proceedings and Technical Newsletters from the 1950s are full of articles describing CPC applications and techniques.

Se også:
IBM 402, IBM 405, IBM 407, IBM 601, IBM 602, IBM 603, IBM 604, IBM 607, IBM 608, IBM 609, Northrop, Aberdeen.
Og DETTE GRUPPE BILDET av 1948 Computation Forum deltakere.

Offsite lenker (gyldig 17 Juli 2003)...
The IBM Card Programmed Calculator Columbia University Computing History Frank da Cruz / fdc@columbia.edu Denne siden var laget: Januar 2001 Siste oppdatering: 28 mars 2021