IBM tabuleringsmaskiner og regnskapsmaskiner

Tabuleringsmaskinen var oppfunnet av Herman Hollerith (Columbia universitetet EM 1879 doktorgrad 1890), for den amerikanske folketellingen i 1890, og var en vesentlig del at databehandlings og forretningsmarkedet i nærmest et århundre. Dens grunnleggende funksjoner med å tell og/eller legge til fra kort hullkort for deretter å produsere resultat eller rapporter på nummerskiver (tidlige modeller) eller synlige tellere eller skrive ut på papir, og/eller sende de til en adkskilt hullager eller andre apparater så de kunne benyttes i påfølgende kalkulasjoner.

I en typisk anvendelse blir et dekke av hull kort lest, på hvilket hvert av kortene inneholder en serie av nummeriske og/eller (senere modeller) alfabetiske felt. Maskinen teller kortene og sameler totat antall for hver av de ønskede nummeriske feltene, alternativt skriver ut ønskede felt fra hvert kort. Når det tar slutt med kort raden (eller en annen hendelse skjer), blir tellinger og total sum are skrevet ut og nullet ut.

Først, så var hver og en tabuleringsmaskin spesialbygd for et gitt formål (folketelling, frakt revisjon, etc). For å starte med 1906 Type 1 model, som kunne utførelsene av en spesifikk jobb bli spesifisert på et innebgygd ledningspanel, slik som den som er vist under Type III modellen under "HOLLERITH" logoien, i hvilken kort kolliner eller felt ble bundet sammen med tilkoblingstilpassede ledninger (som ved et telefonkretskort) til skriver kolloner/eller tellere, i kontrast til de fastkablede forbindelsene i tidligere modeller. Som du kan se på bildet, Type III hadde et fastsatt ledningspanel, som krevde at maskinen ble koblet på nytt for hvert nytt oppdrag, som gjorde at den ble uvirksom ekstra lenge. Type 3-S og senere maskiner åpnet for "frakoblede" ledningsforbindelser i fratrekkbare sammenkoblingspanelet og dermed opphopningen at et "bibliotek" av forhåndskoblede sammenkoblingspanelprogrammer for rask skiftning fra en jobb til en annen. (KLIKKE HER for å se et eksempel).

Tabuleringsmaskiner kunne håndtere positive og (etter midten av 1920) negative numre, og senere også alfabetiske og spesial tegn, men de kunne ikk multiplisere eller dele. I 1920- og 30 årene, før andre automatiske maskiner som kunne multiplikasjon eller divisjon var tilgjengelige, ble tabuleringsmaskinene (i kombinasjon med kort sortere) omgjort til vitenskapelige avendbarhet gjennom tekniskker som progressiv tegnsetting, tenkt ut av Charles Babbage en århundre tidligere, i hvilket tabeller av kvadrat, kuber, omvendthet, logaritmer, og så videre kunne bli laget gjennom en rekke av tilleggelser, for deretter bli brukt til å utføre komplekse kalkulasjoner. Hullkortmaskinens metoder for dette ble staket fram av L.J. Comrie og Wallace Eckert, og fra disse tidlige forsiktige anstrengelsene vokste moderne databehandling fram.

Som uavhengige apparater, er tabuleringsmaskiner og regnskaps maskiner begrenset til å lese date fra kort og viser resultat lokalt på en skranke eller på papir. Om resultatene skulle benyttes i videre kalkulasjoner, kunne de (i senere modeller) bli matet til å oppgi et oppsummerings hullslag. I senere år, kunne tabuleringsmaskiner (fra da av kalt regnskapsmaskiner) bli bundet sammen med krafigere utstyr, slik som mangfoldige hulltakningsmaskiner og andre kalkulatorer (slik som 601, 602, 603, 604, etc), Kort programmerings kalkulatoren, eller 650 Magnetic Drum Data Processing maskinen (som datamaskinen) som input/output apparater for lesning av data (senere) instruksjoner og skrive ut resultater, mens den overlot til mer kapable maskinen til å gjøre "mer avansert matematikk" direkte.

Ved slutten av 1943, hadde IBM 10,000 tabuleringsmaskiner (64% Type 405, 30% Type 285) til utleie [4]. Håndtering av tabuleringsmaskiner og regnskaps maskier skaffet arbeid til tusener. Den amerikanske regjeringen benyttet 5 ulike nivåer av elektroniske regnskapsmaskiner (EAM) driftning', GS-1 til GS-5, gjennom hele 1980-årene. Her en en oppsummeringstabell av kronologien til tabuleringsmaskinene; lenker fører til detaljesider om spesifikke modeller, eller i noen tilfeller til bilder:

Alle modellene opplistet ovenfor fra 1928 og senere (og muligens noen tidlgiere også) ble benyttet på Columbia universitetet. 407 var den siste av IBM's elektromagnetiske regnskaps maskiner. Det neste produktet fra IBM som var i stand til å gjøre de samme tingene (og, selvsagt, mer) til en rimelig pris var en allminnelig elektronisk digital bruksdatamaskin, 1401 (1959). Enda ble 407, en sann arbeidshest og en direkte etterkommer av Herman Hollerith's originale 1890 Folketallings tabuleringsmaskin, i bruk (skjønt i synkende antall) i årtier (og på Columbia inntil minst 1969).

1. Aspray, William (Ed.), Computing Before Computers, Iowa State University Press, ISBN 0-8138-0047-1 (1990), Chapter 4.
2. Austrian, Geoffrey, Herman Hollerith: Forgotten Giant of Information Processing, Columbia University Press (1982).
3. Baehne, George W. (IBM), Practical Applications of the Punched Card Method in Colleges and Universities, Columbia University Press (1935).
4. Bashe, Charles J.; Lyle R. Johnson; John H. Palmer; Emerson W. Pugh, IBM's Early Computers, MIT Press (1985).
5. Pugh, Emerson W., Building IBM: Shaping an Industry and its Technology, The MIT Press (1995).
6. US Office of Personnel Management,
   Electric Accounting Machine Operation Series, GS-0359 (Jun 1960, Jan 1982).
7. 1950's tax preparation: plugboard programming with an IBM 403 Accounting Machine , Ken Shirriff. An excellent introduction to how IBM accounting machines were programmed.
8. The Social Security System, IBM 100, accessed 26 December 2019.

Se også: Herman Hollerith, Sorters, Key Punches, Collators, Reproducers, Interpreters, Calculators.